"På sitt beste er Senteret nemlig en fin refleksjon rundt kjærlighet som følelse versus kjærlighet som handling, og en fin utforskning av selvvalgt isolasjon versus vond ensomhet. Romanen er skrevet med letthet og god flyt, og en solid dose humor."

"Her skildres mer eller mindre tilfeldige møter på senteret (...) Disse episodiske hverdagssituasjonene står i grunnen godt på egne bein, men sammenholdt med språk, stil og komposisjon etterlater boken seg et kunstnerisk helstøpt og gjennomtenkt inntrykk."

"Durnak minner om den amerikanske multikunstneren Miranda July i både form og innhold. Det er lekent, tidvis tøysete og samtidig dypt alvorlig - og det funker bra, spesielt i trakteringen av tematikken i denne boken. (...) I tillegg til å være en stor humorist er Durnak også nyskapende, likefrem og lett i språkføringen."

Mari Grydeland, Aftenposten

"Den tverre motviljen og all den svarte humoren som renner ut av øynene til alenemoren skaper både identifikasjon og medfølelse. Det er liv i kjøpesenterlandet! Senteret er Victoria Durnaks beste bok til nå."

"Senteret er ein stilrein og velkomponert roman om eit liv på mellombels tomgang. (...) Den konsekvent kjenslelause, konstaterande stilen lyfter boka frå det private til eit stykke kunst."

"Strålende på sitt beste. (...) Med fem utgivelser på sju år, samt en kunstnerkarriere i tillegg, er det klart at Durnak er en svært produktiv forfatter. Det er spennende å følge utviklingen, og hun har uten tvil mange gode bøker foran seg."

Erle Marie Sørheim, Dagbladet