Det blir rein magi når Roberto Arlt tek språket i bruk. […] den norske utgåva som omsetjar Øystein Vidnes har stått for er knirkefri – rett og slett upåklageleg.

Romanen er eit Hieronymus Bosch-panorama over den paranoide mellomkrigstida i Argentina, lett forkledd som ein spenningsroman. Ho er ei marerittaktig bok som likevel får deg til å le høgt, for den verste styggedom blir presentert i eit overskotsprega, barokt språk som gjev skildringane driv og humør.

Han blir et bilde av et desillusjonert, moderne menneske uten forankring i etikk, gudsfrykt, håp, plikt eller sosiale konvensjoner. Til gjengjeld besitter han masse språk som gjør at leseren ikke oppfatter ham som en endimensjonal skurk.

«Sju galningar» er en demonisk «leseorgie», et infernalsk kaos av megalomane narsissister, usammenhengende enetaler, erotiske eskapader og løfter som aldri vil innfris. Den er et komisk og fascinerende mareritt av en roman […] Med utgivelsen av argentineren Arlts (1900–1942) hovedverk fra 1929 fortsetter Skald sin beundringsverdige jobb med å frembringe flere biter til det (ny)norske litterære puslespillet.

Roberto Arlt skreiv forbløffande moderne og aktuelt om det ulukkelege individet.

«Øystein Vidnes turnerer Arlts krappe bevegelser mellom høyt og lavt – fra bannskap, fornærmelser, slapstickhumor, poesi, ravende fabuleringer, elevert tale og bibelreferanser. Vidnes er nøyaktig og samvittighetsfull i møte med originalen, samtidig som han er så fri og språksikker som en må være i møte med en så uregjerlig tekst. Han faller ikke noe sted for fristelsen til å gjøre det ualminnelige alminnelig, og gjengir i stil og tone den rastløse, tidvis surrealistiske og metaforrike ordstrømmen på kongenialt vis.»

«Utfallet av handlingen ikke er det mest avgjørende i denne sterkt leseverdige romanen. Tekstens største kvalitet ligger i samspillet mellom fornuftens språk og nedbrytningen av Erdosains moral.»