"Høvrings dikt snur det antroposentriske perspektivet i kristendommen og antyder at alt fra kortnebbgåsa til døgnflua kan være jordas salt. Med andre ord: Alle er kanskje nødvendige for at kretsløpet skal bestå – for at livet på kloden skal bestå – konsist og underfullt uttrykt, med et overskudd av mening få norske poeter er i nærheten av."

«Poesiens ord kan berøre naturens anelse om sitt eget livsløp, uten å redusere det, og alt det andre tenkelige. Mona Høvring lykkes med nøyaktig dette, i ei berørende og betydningsfull bok.»

«Når jeg kommer over denne kneika, oppdager jeg likevel alltid noe uventet og berikende. Høvrings poesi snakker ad omveier, gjennom noe annet. Et bilde, en klang, en stemning - gjentagelser som skaper strukturer. Dette kan selvfølgelig sies om annen poesi også, men opplevelsen av å lese Høvring utmerker seg på dette viset. Diktningen hennes er langt fra lettkjøpt. Den kommer kanskje fra sida, men den plasserer seg midt i litteraturen og midt i livet.»