– Så jeg bør stå i takknemlighetsgjeld til deg, er det det du mener? Skal jeg være takknemlig for at du nedlater deg til å være min trolovede? Han ristet på hodet. – Jeg gjentar det jeg sa. Det at du i det hele tatt må spørre meg om dette, sier alt.

– Så det stemmer ikke? Du var ikke i nærheten av fars vogn? Det hele var bare noe Valborg fant på? Et håp blaffet opp i brystet hennes, for så å bli raskt slukket da Edvard igjen snakket.

– Det har jeg ikke sagt.