"...Det er en farlig verden Rafael. Det vet du. Liksom lys inneholder giftige stråler og lyden kan forvrenge et menneskes sinn, så har farvene sin lille menighet, som med sitt blikk kan forgifte mottagelige øyne og under visse forutsetninger bringe døden. Alt dette gikk opp for meg, da jeg for ti år siden traff deg oppe ved Magdalenafloden og sagnet om slangeblomsten fra Magdala nådde mine ører..."

Øvre Richter Frich (1872-1945) var i sin tid en kjent journalist og Norges mestselgende forfatter, med et samlet salg på over to millioner bøker. I etterkrigstiden har Richter Frich blitt kritisert av bl.a. professor Willy Dahl i 1975 som «den norske triviallitteraturens mest erklærte rasist og voldsromantiker; han er antikommunist av det mest vulgære, hetsende slag, og det er klare fascistiske trekk i alt han har skrevet». Christopher Hals Gylseth gir et annet bilde i sin biografi fra 1997: Visst var Øvre Richter Frich rasist, men de rasistiske synspunkter som kom til uttrykk i hans romaner var alminnelig aksepterte oppfatninger i mellomkrigstidens Norge og Europa. Ikke bare blant fascister og nazister, men også i de brede lag i folket, blant moderate politikere, jurister og akademikere. Men han omtalte heller aldri fascismen eller nazismen med annet enn forakt.