Denne romanen, stort sett selvbiografisk, forteller om barndommen og ungdommen til Daniel Eyssette: hans sjenerte ensomhet som et stakkars barn som en lærer foraktelig kaller «småen», et kallenavn kameratene hans tar opp og han blir foraktet og hånet av alle. Men den handler også om hans drømmer om en litterær karriere og om en stor kjærlighet, fristelsene til et lettere liv som viser seg å være elendig, og den kjærlige hjelpen fra en eldre bror.