Connie vet ikke hva hun vil og ender opp med å dra på folkehøyskole. Der mistrives hun helt til hun finner en spesiell person.

Gleden var kommet tilbake i livet hennes. Alt var mulig og ingenting umulig. Hun var forelsket på den riktige måten. Følelsene hennes ble gjengjeldt, og hun kjente seg sterk og usårbar.

Når Bengt tok henne i armene og hvisket: – Jenta mi, inn i øret hennes, var det ingenting annet som betydde noe.

De gikk lange kveldsturer sammen i blåsort høstmørke, med mange pauser der de sto tett omslynget og kysset hverandre.

– Jeg begynner å bli glad i deg, sa Bengt, og det jublet inni henne, og hun skyndte seg å gi ham de samme ordene tilbake.

– Jeg i deg også.