Oktober 1956. Flere enn Ragnhild blir bestyrtet over å høre at herr Wendel er død. Sverre tar det spesielt tungt, og lar all sin sorg og vrede gå utover det mennesket som har holdt farens sykdom skjult … Så begynte folk å strømme på. De gled lydløst inn i kirken, fant sine plasser bak dem. Hele bygda kom for å vise sin respekt for den sympatiske bonden og forretningsmannen. Kirken fyltes opp. «De kom likevel,» lød det med ett gjennom stillheten. Sverre snudde seg mot utgangen, og blikket smalnet. «Det er det frekkeste,» mumlet han. «Vel, jeg finner meg ikke i det. Hun skal ikke si at jeg ikke advarte henne på forhånd!» Han tiltrakk seg alles oppmerksomhet da han reiste seg.