Storebror og Barkefletteren er første og siste bind i det som skulle blitt en trilogi om Søren Andersen Røsnes og hans yngre bror Anders. Forvirrende nok er de skrevet i omvendt rekkefølge, og hvis Scotts idé om å fullføre trilogien med en roman om Sørens yrkesliv hadde blitt realisert, ville det blitt den siste i serien. Det er imidlertid ingenting som tyder på at han noensinne kom i gang med den idéen. Romanen begynner med at den fjorten år gamle hjuringen Søren ligger i solskinnet og leser til konfirmasjonen. Lillebroren Anders er omtrent fire år yngre. Guttene har bare moren i live, og da hun dør tidlig i boken, ber hun Søren om å ta seg av broren, for hun «frykter for at han staar som et grand tilbake .... han er tungnem ..... og har svært for at greie boka». Søren tar dette oppdraget meget alvorlig, men han er i liten grad oppgaven voksen, og når man leser Barkefletteren, som handler om Søren og Anders når de er blitt gamle, er det mye som tyder på at det heller er den praktisk anlagte Anders som har tatt seg av drømmeren Søren i et langt liv. Barkefletteren fikk dårlige kritikker, og Storebror solgte dårlig, til tross for gode omtaler. Så i stedet for å gi seg i kast med den tredje boken, begynte Scott arbeidet med å samle stoff til og utarbeide kapittelet om Sørlandet i Gyldendals praktverk «Norge vårt land» (gjenutgitt av GSS i boken «Agdesiden - Sørlandet slik Gabriel Scott så det».) Da han var ferdig med dette, tok han et hvileår med «Skipper Terkelsens levnetsløp», som i stor grad er en samling av fortellinger som tidligere hadde vært utgitt hver for seg, før han gikk i gang med det han senere anså som sin beste roman, nemlig «Helgenen».