Malin går sammen med sin nye verge oppover mot Nikolaikirkeruinen. Han sier at han heter Valdemar von Horn og er arkeolog fra Danmark. Malin vet ikke om hun kan stole på ham, selv om han er vennlig og tilsynelatende er på hennes side. Vel fremme ved kirkeruinene opptrer han med ett truende, og Malin ser for seg det verste.

Valdemar von Horn betraktet henne der hun duknakket sto og skalv. Så bøyde han seg og plukket opp en treplanke, og knakk den over kneet. Bruddstedene var spisse som syler. Han så på dem, og kastet fra seg den korteste biten.

«Ta av deg buksen.»

«Hva?»

Hvordan visste han at hun hadde den på seg i dag? Holdt han øye med henne i et kikkhull i loftsdøren?

Hun trakk seg bakover mot skyggene. Støvelen traff noe treverk, og hun bråstanset.

«Og trusen. Ta den også av.»