Hovedpersonen i romanen går i selvmordstanker, men da han reiser til Salamanca for å oppsøke sin skaper, forfatteren Unamuno og be om råd, svarer Unamuno med å ta livet av han. Romanen er en metaroman, og grunntanken er at mennesket, stilt overfor skapelsens ufølsomme gud har plikt til å gjøre opprør mot sin skjebne, et opprør som er dømt til å mislykkes, men allikevel er avgjørende for den menneskelige verdighet.