"Jeg liker Terje Skulstad best når han er den mumlende mannen i barensom serverer diffuse poetiske bilder som også skaper et rom for leserensfortolkning og fantasi. For eksempel har han vakre linjer som «Der granskogen sørger skulle det vært et hav», for ikke å glemme et nydelig dødsleiedikt som vakkert skildrer morens siste dødskrampe."

Silje Stavrum Norevik, Bergens Tidende

"Årets diktsamling kretser rundt de nære tings sammenheng med en større virkelighet. Barndomsbilder veksler med tanke- og sansningsdikt, ofte med et eller annet naturinntrykk som hovedmotor. Noen av dem kan virke butte, kantete, men de avgir alle en frisk eim av levd liv og dvelende ettertenksomhet, når man gir dem tid og lar dem virke. Skulstads poesi kan være både følsom og røff."

Arne Hugo Stølan, VG