Yvonne har ikke hatt kontakt med faren siden tenårene. Da han igjen dukker opp, er det fordi han trenger et sted å dø. Han flytter inn på hennes hybel, og livet hennes handler etter hvert utelukkende om å tilfredsstille den dødssykes behov. Etter farens bortgang prøver Yvonne å finne tilbake til sine egne behov som menneske.

Til døds handler om en pårørendes trang til å skape et språk for døden i en altoppslukende sorg. Romanen er et forsøk på å grave frem en latent kjærlighet i en betent relasjon, med døden som redskap.