Vi sprang bort til torget. Synet var ikke til å holde ut. Der lå det deler av deg. Det var iallfall klærne til gutten min. Alt det andre snudde jeg meg vekk fra i sinne, i hat, i grenseløs angst, i fortvilelse.... og ..... -Jeg elsker deg, barnet mitt. Og du er ikke død. Adam Grådal er en norsk helsearbeider som i ungdommen reiser til England på sommerskole. Etter hvert får han mistanke om at han har blitt far til et barn med en prostituert der. Han sier ingen ting til forloveden, Eva, som han senere blir gift med. Nye turer til England gir ham nesten full visshet om at han har en halvt palestinsk sønn med navnet Ismael, som etter hvert forsvinner i Midt-Østens menneskemylder og kaos. Hvorfor var jeg forvirra? Jeg hadde en uforklarlig smerte, Ismael, en smerte over at jeg ikke kjente noen smerte. Det gikk så godt mellom oss. Men hva med tida framover? Han sliter med dårlig samvittighet overfor både gutten, hans mor og Eva. I all hemmelighet er han på stadig utkikk etter avkommet på alle sydenturene i livet sammen med kone og barn. Men resultatet er magert. -Se der i vinduet. Han ligner veldig på deg, Liv. Søstera di så og var blussende av iver. Det var ulovlig å fotografere i grenseområdet, men jeg slengte på plass kameraet og klikka desperat. Så blei mannen i det skitne vinduet borte. I desperasjon begynner han som pensjonist å skrive ei bok i form av et brev til sønnen som aldri kommer og som nå kanskje har rukket å bli bestefar.. Han håper at den blir en bestselger, også utenlands. Kanskje vil da barnet hans lese, forstå og endelig vende seg til pappas åpne favn. -Kjære, kjære deg, Ismael, du min slette samvittighet, du min uforløste kjærlighet - - jeg står bom fast nå. Og han er endelig klar til å fortelle kona alt.....