Velkomponert, fascinerende og uhyggelig om fantasivenner, psykiatri og kunstig intelligens. [...]På stødig og skarpsindig vis sammenføyer Runar K. Dahle enkeltdelene til en tankevekkende og underholdende helhet, der det ikke alltid er like lett å fastslå om det er historien om Christine eller den om psykiatrien som er den egentlige skrekkfortellingen. Men slutten er uansett egnet til å sende kalde grøss gjennom selv den mest forherdete leser.



















