Nokre gonger er det ikkje nok å gjere så godt ein kan. Dét er ei dyrekjøpt erfaring ein kan ta med seg etter å ha lese den fine debut­boka til Anne-Lise Frøland ... Om boka er mørk, er forfattaren eit lyspunkt.

Anne Cathrine Straume, NRK

I et poetisk, billedlig og årvåkent språk, veies det mørke opp mot det skjønne. Gårdsdriftens brutalitet veies opp mot idyllen, fortvilelsen mot håpet og det eksistensielle mot det hverdagslige. Frøland evner å favne om kompleksiteten hos menneskene hun skriver frem, hvilket gjør Tynne rivner av lys til en usedvanlig sterk debutroman.

Debutromanen til Anne-Lise Frøland er solid, vesentleg og gripande ... Anne-Lise Frøland kan vere debutant så mykje ho vil; ho skriv oppsiktsvekkande stødig og overtydande. Skildringane av den løysingsorienterte Solveig og den raknande Vegard og dei andre karakterane, er nærgåande og truverdige, og teikningane av natur og dyrehald er rike og sanselege.

Det er noe veldig fysisk, overveldende nærværende, over tyngden hos Frøland. Og samtidig noe gripende og vakkert.

Frølands tekst oppleves som å stryke hånden over en diger dyrerygg: beroligende og dog hele tiden en anelse truende.

Jon Fosse har fått en arvtaker i debutanten Anne-Lise Frøland .... Vinneren av Tarjei Vesaas’ debutantpris skildrer snikende angst på landsbygda i et rikt og stemningsladet nynorsk.

Ingunn Økland, Aftenposten

Jon Fosse har fått en arvtaker i debutanten Anne-Lise Frøland. Vinneren av Tarjei Vesaas’ debutantpris skildrer snikende angst på landsbygda i et rikt og stemningsladet nynorsk.

Ingunn Økland, Aftenposten