To av passasjerene må støtte Kornelia i land. Når hun sklir og faller på de glatte kaiplankene, klarer hun ikke å reise seg igjen. Hun glir inn i et mørke, og husker ikke mer før hun våkner i en stor sal med flere madrasser lagt utover gulvet. "Hvor er alle de andre? spurte hun lavt. – De har reist videre. Den eldre kvinnen snudde på hodet og så på Kornelia med blasse, nesten livløse øyne. – Det er bare vi som er syke, som er igjen her. Det er helt fullt på sykehuset. Kornelia prøvde å sette seg opp. Hodet verket, og hun hadde tungt for å puste. – Hvor er Judith og Konrad, og ungene?"