«Klausen skriver glitrende om de store spørsmålene, om menneskers selvbedrag, vår tilbøyelighet til å bruke andre og våre forsøk på å skape mening i våre liv. Han avslører kunstens og kunstnerens (og de religiøse lederes) doble motiver. Men framfor alt portretterer han den typen ensomhet som får oss til å svikte og skyve mennesker fra oss. Den er ikke vakker.»




















