Ambisiøs, språklig kreativ og teknologisk finurlig norsk science fiction om vår egen verden, men langt inn i fremtiden og med helt andre samfunnsforhold enn de som rår i dag. Boken kan leses både som en dystopi og en utopi, for Verdenskanselliet er litt for perfekt konstruert. Nøkkelord: genmanipulering, sorteringssamfunn, syntetisk lykkerus, steril medmenneskelighet og dysfunksjonelt følelsesliv.

… the question (Verdenskanselliet) raises is very real: If all the advice we're fed about how to make our lives perfect, if taken as an axiom, turns out like this madhouse, should we be listening to any of it? It's tempting to say 'no,' but when one thinks about it, it's just as tempting to say 'yes, as long as we do it in moderation.'

Verdenskanselliet ER den mest interessante norske sci-fi boka for øyeblikket, nettopp pga. annerledesheten

Dette føles som en sci-fi fra "den gyldne perioden" i Norge (…) med følelsen av at den snakket om noe viktig, at den hadde tema den ville ta opp, og hadde en ubeskjemmet måte å gjøre det på.

Verdenskanselliets «avhengighet av teknologi og higen etter lykke setter i gang noen tankeprosesser hos meg som leser, og speiler deler av vårt eget samfunn. Der synes jeg boken gjør det best.