I rommet blir vi vektløse, ikke sant? Jo. Men ting veier det samme. I boksingelen til Miriam Myrstad planlegger diktene en tur ut i universet, i glede og forelskelse har de tenkt å skyte seg selv ut og opp. Og opp. Og bare opp. Men så forandrer noe seg. Som det alltid gjør. Og så forandrer alt seg. Og diktene forblir her nede hos oss. Hvor alt er stort og tungt og jorda ikke passer i den lille lomma inni lomma på buksa. Eller for å si det sånn: Tror du det er liv på andre planeter, og tror du de er forelska i hverandre?