Da Libby Nicholls kommer til London, sønderknust og alene, er den første personen hun møter på bussen den eldre mannen Frank. Han forteller at han møtte en ung kvinne på buss 88 tilbake i 1962, og hun hadde like vakkert, rødt hår som Libby. De hadde avtalt å treffes neste dag, men Frank mistet bussbilletten med telefonnummeret hennes, og siden da har han tatt den samme bussen for å forsøke å finne henne igjen, men uten hell. Libby blir inspirert av Franks historie, og ved hjelp av en usannsynlig venn, setter hun opp plakater langs bussruten og etterlyser kvinnen med det røde håret fra 1962. Samtidig begynner Libby å åpne hjertet for nye vennskap og en spirende romanse. Men Franks demens utvikler seg raskt, og sjansene for at de skal klare å spore opp kvinnen fra buss 88 blir stadig mindre. Mer enn noe annet vil Libby at Frank skal få møte sin tapte kjærlighet en gang til. Men jakten deres viser også Libby hvor viktig det er å omfavne sine egne muligheter til lykke – før det er for sent.