Anders Totland har laga eit kammerspel der vi alle les mellom linjene og han slepp å fortelje oss at vi skal gjere det. Forteljinga held og held tilbake, mens lesaren heile tida kjenner seg klok og ivrig til å kome seg vidare, til å hjelp Isak, systera Rakel og faren saman, om det så er for ein siste gong. Vintertonar er ein sterk søknad om å bli hugsa langt ut over bokhausten.

Ei lita perle av ein roman.

Tårene renner - les! En perle av ei bok - ei bok du ikkje glemmer.

Ei litterær perle. Ei vondgod bok som tvingar ein til å dikte med, lure, undrast ... Sluttkapittela er så gripande at denne lesaren leste og tørka tårer. Nydeleg lesnad.

Jarl Waage, Dagbladet

Med den nyaste boka si, Vintertonar, har Anders Totland uredd kasta seg inn på eit nytt tabu-område; konemishandling. [...] Med boka har han klart å senda strimer av lys inn i eit stort mørke ...

... gripende og tankevekkende ... Forfatteren skildrer den anspente og trykkende stemningen i familien på en svært overbevisende, fåmælt og ladet måte.

Velskrevet, lettlest og med så mange spørsmål at man hele tiden vil lese neste kapittel ... Boken og spørsmålene den etterlater seg lever videre i tankene etter man er ferdig.

En svært god og viktig roman ... Vintertonar er lett å lese, har sterkt driv, solid språk og gode formuleringer.