Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen.

Nokon orkar berre å stå ved vindauget og sjå ut på snøkrystalla.

Nokon vil ikkje at pappa skal vite at ein har vondt, sjølv om pappa veit at ein er sjuk, veldig sjuk.

Nokon har snart bursdag.

Nokon skal snart døy.

Utdrag fra boken:

– Det er ikkje lenge til no, sa Idun.

– De treng ikkje laga til noko for meg, sa eg.

Idun smilte.

– Klart me skal det, sa Idun.

– Nei, det går bra, sa eg.

– Er du redd det skal bli for mykje styr for deg?

Eg nikka svakt.

– Har du veldig mykje vondt?

Eit nytt nikk.

– Men ikkje sei noko til pappa, sa eg.

Engel i snøen er en sterk og god ungdomsroman. Kronprinsesse Mette-Marit har ved flere anledning anbefalt boken, senest på

"Totlands språk er knapt, lettfattelig og litt naivt, med plass til mye mellom linjene. Rune Markhus’ tegninger til hvert kapittel kommenterer handlingen, og en dobbeltsidig illustrasjon av snøkrystaller bryter opp teksten og skaper en slående effekt helt mot slutten. Snø er en gjennomgangsmetafor. Faren forteller at han liker å tenke på menneskene som snøkrystaller, som «kjem ut av ingenting og svevar gjennom verda ei kort stund, uendeleg vakre og heilt spesielle». Noe sier meg at dette har vært Totlands mål for boka også, og han lykkes langt på vei: Fort lest, men sent glemt. En bok som både trøster og berører. (…) Dette er litteratur på et helt annet nivå enn det jeg selv kom over i min sentimentale slukealder."

Dagbladet

"I alt det som ikke utpensles i denne korte, lille, men store boken, i de uuttalte tingene, de tomme rommene, er det mye av både kvaliteten og dens evne til å bevege leseren ligger. (…) Den sårbare slutten med sin fine skildring av en fars omsorg for et sykt barn bringer også et par tanker til Lars Amund Vaages mesterlige Syngja –der også sangen er et lindrende motiv– om enn på en annen måte. Totlands lavmælte og snøfylte ungdomsbok er en stille storm – en sår og bevegende leseropplevelse."

barnebokkritikk.no

"Engel i snøen er en slik bok som blir rikere av at man deler den med andre. Her er mye å tenke på for alle som ønsker å ta døden på alvor. Selv om romanen lanseres for ungdom, vil den trolig fungere vel så godt til høytlesing for barn i barneskolealder. Stemningen i sykerommet blir aldri tung. Likevel slipper den ikke taket så lett."

Bergens Tidende