Viviann har gjort seg så selvstendig og uavhengig av alt og alle at hun har endt i den ytterste tomhet. Denne fortellingen beskriver hennes vei til en ny forståelse av seg selv og menneskene rundt.

Helt siden Viviann var barn, har hun følt seg utenfor. Det har alltid vært viktigere å se, enn å bli sett; å forstå, fremfor å bli forstått. Væremåten ga henne kontroll, men lite nærhet. Hun skjønte tilsynelatende alt, bortsett fra virkningen hun hadde på andre. Da hun som ung voksen mottok en stor arv, endret mye seg. Hun ble den som hjalp andre, men var fremdeles en som ikke selv trengte noen. Så raste korthuset sammen.

VIVIANN, FRI handler om å være på bunnen og bygge seg opp igjen. Litt etter litt blir det klart for Viviann at hennes trang til å reflektere, kan handle om mer enn en vilje til å forstå, det kan være en måte å flykte på. Gjennom Vivianns intense innlevelse og iakttakelsesevne, kommer vi tett på det nakne mennesket. Etter hvert blir det som tilsynelatende bare er tilfeldige hendelser i Vivianns liv, skjellsettende opplevelser som fører henne til et nytt og annet sted.