Forfriskende vri «Forfatteren, som er debutant, behandler et vaklende parforhold på en måte som kjennes frisk og nytt. [...] Det knappe, registrerende språket gir en ramme som skal holde de vanskelige følelsene på plass. Samtidig ligger det under en slags kognitiv bevissthet om at tenking og handling kommer først, ikke følelser. Kanskje sår også romanen tvil om tankens og handlingens forrang. Her ser vi jo hvordan følelsene popper opp i sprekkene. Romanen er dessuten full av humor.»

«Det er veldig fint fortalt […] vi kjenner at vi heier på denne unge jenta.»

Tankevekkende form «Det er en forunderlig liten bok [...] Det er så gjennomført. Gjennom den språklige framstillingen får hun fram hvordan ei ung kvinne kan bli tingliggjort eller usynlig ved å tilpasse seg totalt i forhold til omgivelsene. [...] Caroline Kaspara Palonen behersker den litterære formen hun har valgt i debutromanen, så det skal bli spennende å følge henne videre.»

Margoth Hovda-Lien, Nordlys

Kvinne med kopimaskin «De korthogne setningene, det lattermilde alvoret, det skeive blikket på eget og andres liv – alt er på plass i «Xeroxdager», en ung kvinnes sårt sjarmerende jeg-fortelling [...] Mildrids neddempete, lattermilde rapport om motstanden mot å la seg styre av den økologisk bevisste, skjeggløse studenten hun deler seng med, er ikke uten smerte og ettertenksomt alvor. [...] debutanten har en humor og et skråblikk på verden som gjør inntrykk.»

«Veldig morsom, anbefales absolutt!»