Hva ser du for deg når du hører «buddhisme»?

En fredelig munk som mediterer seg bort fra sosiale og politiske spørsmål? Ikke-voldsbevegelser og pasifisme?

Slike forestillinger skyldes i stor grad europeiske misforståelser og romantiseringer av buddhismen. Kristne misjonærer framstilte buddhismen som sosialt passiv, opptatt av munkenes egen frelse. Andre hevdet at buddhismen ikke var en religion, men en filosofi uten ritualer, eller guder. Forestillinger som disse har formet vår forståelse av buddhisme som et filosofisk-etisk system løsrevet fra tid og sted.

Buddhismens makt viser hvordan buddhismen er sammenvevd med samfunn og politikk. Uten en forståelse av buddhismen som politisk, forstår vi hverken religionens politiske makt eller asiatisk politikk - før og nå.

For første gang på norsk får du en systematisk analyse og oversikt over buddhismens politiske tradisjoner i Asia. Leseren introduseres for:

- buddhistisk-politiske modeller i tidlig buddhisme

- analyser av hvordan buddhistisk-politiske modeller har spilt seg ut i utvalgte stater i det før-moderne Asia

- et analytisk begrepsapparat for å forstå hvordan buddhismen brukes til å legitimere politisk makt

- eksempler på buddhismens innflytelse på statsstyring og lovgivning - før og nå

- eksempler på hvordan buddhismen er blitt brukt for å legitimere motstand, revolusjon og sosial endring

Gjennom boken viser Iselin Frydenlund hvordan europeisk kolonialisme skapte brudd i de buddhistiske tradisjonene, men også hvordan buddhismens modeller er blitt videreført, modifisert eller radikalt endret i moderne asiatiske stater. Buddhismen er blitt brukt til å støtte svært ulike politiske prosjekter: fra imperialisme, nasjonalisme og militærregimer, til kamp for demokrati og menneskerettigheter.

Buddhismens makt er skrevet for studenter innen statsvitenskap, sosiologi, antropologi, historie og religionsvitenskap.