Delirium

«En flott avskjedstale om alderdom, sorg og ensomhet.» «...en av landets suverent beste forfattere.» «Mange gamle gubber bør lese boka, men de er kanskje de siste som gjør det og det er dumt. Det er nemlig en god del humor i teksten. Hadde det ikke vært for den, hadde "Delirium" vært en veldig mørk bok. Det er den faktisk ikke. Det er en veldig god bok.»

Jan Øyvind Helgesen, Nettavisen

«En mørk og gripende fortelling om død og forfall som varmer – og minner om forfatterens storhet.» «...en fryd å lese, med undertekst som bobler av refleksjoner, filosofiske betraktninger og ikke minst underfundig humor. »

«Typisk, men også litt annerledes og maskulint rørende roman av forfatteren som døde i fjor.» «Til å være en roman om en mann som vet at livet går mot slutten, er «Delirium» gledelig vital. Særlig forholdet til vennen, kona og møtene med politimannen er fascinerende og fint skildret, med korthugd humor og underspilte følelser.»

Terje Eidsvåg, Adresseavisen

««Delirium» er full av setninger som tåler å bli lest flere ganger. Rørende, men også vittig. Varm, klok og smart. Og litt fandenivoldsk fortalt i jazzete improstil. Der har du den siste leveransen fra Roy Jacobsen.»

Knut Hoem, NRK

«Selv om finalen kom for tidlig, vil «Delirium» bli stående som et friskt pust i Jacobsens solide forfatterskap.» «...en gripende roman.» «Språklig er den skarpere og tettere enn de realistiske romanene.» «Eksistensielt er boken dybdeborende uten å virke tungsindig.»

Ingunn Økland, Aftenposten

«en glimrende bok om aldring. ... De ulike perspektivene på gammel norsk rikdom, innvandring og samfunnsendring danner lange tråder i romanen. Vekslingen mellom perspektivene utgjør en av dens sterke sider, ikke minst i dialoger med byggeleder Zbigniew og kafévert Ibrahim. Jeg skulle gjerne sitert dialogene, eller fortellerens snirklete, innsiktsbringende refleksjoner. De beste er rett og slett for lange, selv på en helside i Bokmagasinet, men de er fremragende, på høyde med Jacobsens beste.»

«Roy Jacobsens siste roman er et rørende kjærlighetsbrev til alle disse dagene som kom og gikk og som forfatteren forsto var selve livet.» «Åh, det er så fint! Og så trist.» «Form og innhold spiller på lag i denne romanen, som låner trekk fra detektivfortellingen så vel som essayistikken.»

«de litterære kvalitetene hans er til å kjenne igjen.»

Sindre Hovdenakk, VG