Klimareligionen som tar knekken på oss

Hvorfor insisterer Europa på «klimamål» som er umulige å oppnå, og bare ødelegger økonomien i forsøket? Og hvorfor undergraver Europa seg selv med både klimapolitikk og innvandring? Spørsmålene har ikke rasjonelle svar, for bak politikken ligger irrasjonelle overbevisninger som ikke engang er bevisste. «Politics is downstream from culture», sa Andrew Breitbart. Og kulturen bygger på religionen, som blant andre Christopher Dawson har forklart.

Med kristendommens tilbakegang er klimapolitikk blitt en ny offentlig religion: Vestlige mennesker (aldri noen andre) er falne syndere som fører hele verden mot apokalypsen med CO₂-utslipp. Denne gangen venter det oss ingen frelser, bare en asketisk botsgang som skal ende med undergang for de hvite, forurensende og rasistiske menneskene i Vesten. Deres fødselstall går da også ned. Eutanasien brer om seg. Kjønnsforvirringen likeså.

Er det noe rart at islamister, som ser sitt snitt til å overta, bifaller utviklingen og engasjerer seg i grønne partier? Miljøvern er en bra sak, men den ble raskt kuppet av totalitære ideologer som gjorde miljøaktivismen til et menneskefiendtlig monster.

Folk forstår ikke hva som har rammet dem, for det handler om en snikende prosess som har pågått i over femti år. Blant de mange som i årenes løp har bidratt til den med giftige ideer, finner vi forfattere, filosofer, akademikere, prester, mediefolk, filmskapere, politikere, aktivister, advokater, bankfolk, regjeringer, NGO-er, overnasjonale organisasjoner ...

I denne boken går Giulio Meotti, en av Europas skarpeste journalister, disse ideene etter i sømmene. Slik kaster han lys over historien om hvordan vi ble underkastet den grønne guden. Så er vi bedre rustet til å rive oss løs fra dens jerngrep.