Erstatningsansvar i konsern - særlig om systemkrav til aktsomhetsvurderinger

Emnet for boken er erstatningsansvar i konsern. Formålet er å undersøke skyldbasert erstatningsansvar for morselskap som grunnlag for ansvarsplassering i norsk rett når morselskap har bidratt til alvorlige integritetskrenkelser som er forårsaket av datterselskapers aktivitet.

Morselskapets bidrag til skaden kan bestå i at det har påvirket noen i et datterselskap til å gjennomføre aktivitet som har ført til skade, eller at morselskapet har vært ansvarlig for konsernenhetlige fellesfunksjoner som har forårsaket skade. Morselskapets bidrag til skaden kan også bestå i at det ikke har gjennomført risikoreduserende tiltak i en situasjon hvor dette burde ha vært gjennomført.

I boken drøfter forfatteren grunnleggende erstatningsrettslige og selskapsrettslige problemstillinger. Utgangspunktet for vurderingene er at hvert selskap i konsern er et selvstendig rettssubjekt. Dette aksjeselskapsrettslige utgangspunktet står imidlertid i et spenningsforhold til hvordan konserner ofte er, og forventes å være, organisert på CSR-området. Dette fører til et spenningsforhold mellom grunnleggende aksjeselskapsrettslige og erstatningsrettslige hensyn og begrunnelser. Krav til aktsomhetsvurderinger i soft-law-reguleringer, som FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, åpenhetsloven og det nylig vedtatte Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD) påvirker hvilke forventninger som stilles til morselskapets risikohåndtering. Det grunnleggende spørsmålet som drøftes, er hvorvidt, og eventuelt hvordan, krav til og gjennomføring av risikohåndtering i form av aktsomhetsvurderinger påvirker innholdet i de rettslige vurderingene som avgjør plassering av erstatningsansvar til morselskap i konsernforhold. I boken undersøkes skyldbaserte ansvarsgrunnlag i norsk rett med sikte på å analysere deres rekkevidde og potensial i de ansvarssituasjonene som diskuteres. Avslutningsvis diskuteres om det bør lovfestes egne erstatningsregler for disse situasjonene i norsk rett, og hvorvidt gjennomførte aktsomhetsvurderinger bør frita for erstatningsansvar