Når et barn ufrivillig står på sidelinjen og blir vitne til at den eneste tryggheten det har, forvitrer, etterlater det et evig tomrom. Det resulterer i et livslangt jag for å fylle det.

Hva man fyller tomrommet med, danner livsgrunnlaget.

Det tok meg 25 år å forstå at det ikke hjelper å kave for å holde hodet over vannet. Jeg måtte la meg selv synke helt ned til bunnen og være mitt eget anker.

«En sterk kjærlighetserklæring som setter spor og pirker borti de stedene man ikke tør røre selv.» Axel Frønes, musiker og lyriker