Arne står ved kjøkkenbenken og forbereder søndagsmiddagen. Jeg sitter i godstolen på kjøkkenet, vi snakker om et brev som er kommet.

Han har vært litt stille i det siste, et kort øyeblikk stopper tankene ved dette, men det er ikke unaturlig at det er slik iblant. Nå sier jeg høyt at jeg gleder meg til resten av vårt liv sammen. Uten å vite helt hvorfor fortsetter jeg å snakke, nå om ærlighet. Jeg sier at det er viktig at vi alltid er ærlige overfor hverandre.

Det er slutt på kommentarene til det jeg sier. Det er stille. Han ser bort. Jeg spør hva det er. Stemmen som sier ordene, er knapt hørbar; det er noe han må fortelle meg. Han bruker uvanlig lang tid, og utålmodig som jeg er, kommer jeg med det ene forslaget etter det andre. Ingenting stemmer. De neste ordene stanser verden: «Jeg er homofil».

«Når kjærlighet ikke er nok» er historien om hva som skjer i en familie når Arne erkjenner for seg selv, Åshild og guttene at han er homofil.

Forord ved Frode Thuen.