Normalitet i barnehagen

Hva vil det si å være «normal»? Tar vi det for gitt at alle legger samme mening i fenomenet normalitet?

Ansatte i barnehagen opplever et stort ansvar for at barn utvikler seg i tråd med forventninger fra samfunnet. Barn tilpasser seg forventningene fra omgivelsene for å være en del av fellesskapet og unngå ekskludering. Det å være et rasjonelt barn med god kroppslig og følelsesmessig kontroll synes å være idealet, skal man mestre framtidens krav til «det normale mennesket». Men å streve etter det rasjonelle går fort på bekostning av vitalitet, emosjonalitet, impulsivitet og andre uttrykk for engasjement og livsglede.

Det presses på for «tidlig innsats» og bruk av kartlegginger og evalueringer i barnehagen. Profesjonsutøvere må manøvrere med klokskap slik at jaget etter det normale ikke skaper usikkerhet, utenforskap og opplevelse av å ikke være god nok.

Boka retter seg mot studenter i barnehagelærerutdanningen og profesjonsutøvere i barnehagen.