Ordene, eller Ewa Lisas forsøk på å skrive en selvbiografi - fortelling

Mari Nilsen har skrevet en bunnsolid debut som skiller seg ut i den norske samtidslitteraturen. ... Hennes skrift er spretten, rytmisk og full av krumspring. Takk! Det er når en tekst bærer slik av gårde, hvert tegn og ordvalg belagt med personlighet, at jeg koser meg med å lese.

Thula Kopreitan, NRK

Mari Nilsen skildrer underkastelsen som overlevelsesstrategi i sin poetiske og underholdende debutbok. ... Nilsen evner gjennom et godt blikk for det sårbare og komiske i situasjonene, å gjøre beskrivelsene til mer enn (sosial-)pornografi. ... Nilsen har med denne debuten langt på vei klart å finne frem til en særegen litterær stemme, og en form som passer tematikken perfekt. Man kan ikke be om mer enn det.

I «Ordene» får Nilsen på gripende vis sagt mer om de velkjente uutholdelige sidene ved å være en ung jente – for eksempel om spiseforstyrrelser, datterrollen, nettporno, selvframstillingskrav, eget begjær, selvhat og usikkerhet – enn de fleste ytringer jeg har smuglest om temaet. Når boken attpåtil er overraskende, original og en debut, så gjenstår bare å gratulere Ewa Lisa med overstått ungdom.

Mari Nilsens debutbok gir oss tekster som føles skruppelløst ærlige – med en frisk kombinasjon av sårbarhet og skjemt. … Når Nilsen setter Ewa Lisas fortelling i bevegelse, er det ingen tvil om at en årvåken og frimodig ny forfatter har tatt ordet.

Den er poetisk, surrealistisk, påtrengende, spørrende, rastløs, vond, ja, veldig vond i partier, og svakt insisterende. … boka jeg har lest ligner ikke på noen bok jeg har lest tidligere.

Okay, wow. Modig skal man være for å debutere med noe så løst og rart og viltvoksende som denne romanen. Men for en deilig opplevelse å stupe inn i en roman som det er umulig å la seg kjede av, ja, som faktisk får blikket til å sprette fra side til side! … Ærlig, sår, poetisk, sær og morsom på samme tid.