Valgfrihet er et borgerlig honnørord. Dagens valgfrihet er særlig resultatet av to ulike, men relaterte valgfrihetsrevolusjoner. De kom etter 30 år med etterkrigserfaringer, der reguleringer og styringsoptimisme preget politikken. Studentopprøret i 1968 og Høyrebølgen i 1980-årene handlet begge om opprør mot styring og autoriteter, og de førte til valgfrihetsreformer på mange ulike områder. Økningen i valgfriheten frem til i dag har også vært muliggjort av en formidabel økning i levestandard og en utdanningsrevolusjon uten sidestykke i historien. Nordmenn er bedre i stand til å foreta valg enn noen gang før. Valgfrihet har en egenverdi, og det gir oss makt over egne livsvalg og egne midler. Begrensninger i valgfriheten handler om lover og regler som vedtas med gode hensikter, men som ofte har paternalistiske undertoner. Hva blir fremtidens valgfrihetsdebatter, og hvilke avveininger må foretas mellom valgfrihet og andre gode mål for samfunnet?