Denne boka prøver ikke å forklare hvorfor det finnes sosial og økonomisk skjevhet mellom kvinner og menn. Det den derimot gjør, er at den prøver å forstå et mannsideal som fremdeles krever at mannen skal være sosialt og økonomisk dominerende. Dette til tross for at denne maskuliniteten er befolket av en generasjon menn, som er vokst opp i et klima hvor likestilling har vært et overordnet og nærmest alltid tilstedeværende ideal. Det er forfatterens generasjon, og han ble født i 1975, i det internasjonale kvinneåret. Hvordan skapes og opprettholdes disse idealene? På arbeidsplassen eller i parforholdet, men også på sjekkemarkedet, klatretur og andre mer uformelle arenaer?