Fra ballongmage, smerter og skam, til åpenhet og matglede
I boka Magevennlige favoritter gir Julia Døhlen Edin deg oppdaterte råd om å leve med irritabel tarm, og du får hennes lavFODMAP-favorittoppskrifter.
Skammens tid
La oss starte med å skru klokka rundt 20 år tilbake i tid. Jeg var undervektig, utmattet og hadde nesten gitt opp håpet på et normalt liv. Alt jeg spiste gjorde vondt, gjorde meg oppblåst og det kom ut i formater jeg helst ikke vil sette ord på. Jeg skammet meg, var flau og ville heller holde meg hjemme enn å nok en gang komme opp med en unnskyldning på hvorfor jeg var så lenge på do eller hvorfor jeg dro hjem fra fest tidlig. Livet var langt fra slik jeg ønsket.
Det var på tide å gjøre noe for meg selv - og for andre.
Ordet FODMAP er dannet av forbokstavene i ordene Fermenterbare Oligosakkarider, Disakkarider, Monosakkarider og (And) Polyoler. Det er en samlebetegnelse for ulike typer tungt fordøyelige karbohydrater som kan gi mageplager, som ved irritabel tarm.
LavFODMAP dietten har de siste årene blitt brukt som behandlingsform for blant annet irritabel tarm på sykehus over landet, men har i større grad blitt noe man selv kan teste ut hjemme, uten veiledning fra kliniske ernæringsfysiologer.
Medisinsk diett
Frem til da hadde ideen om at mat kunne påvirke helsen vært å regne som alternativ medisin eller “humbug” av legene, men nå var det noe som ble hvisket og tisket om i gangene på sykehuset og blant oss som hadde mageplager: lavFODMAP-dietten.
LavFODMAP er en diett utviklet av forskere og leger i Australia, og som i flere og flere land ble brukt som behandling. Jeg var så heldig å få bli med på det første forskningsprogrammet for LavFODMAP i Norge, på Lovisenberg Diakonale Sykehus. Effekten av å kutte ut alle matvarer med såkalt høyt FODMAP-innhold var umiddelbar: borte ble ballongmagen, smerter og utmattelse etter hvert måltid.
Da jeg forstod hvordan denne dietten kunne forandre hverdagen for oss med irritabel tarm, kom også inspirasjonen til å dele og opplyse andre om dette. Men da måtte jeg også bryte tabuet, svelge min egen stolthet, og tørre å snakke om mageplager. Jeg valgte å hoppe ut i det og ga i 2015 ut min første bok Magevennlig mat, i samarbeid med Lovisenberg Diakonale Sykehus. Målet var å opplyse, spre matglede og bryte tabuer.
Boka gikk utrolig nok rett inn på bestselgerlisten første uken, og på lanseringsfesten stod det en lang kø av mennesker utenfor Cappelen Damm som skulle på foredrag om mageplager - av meg, kliniske ernæringsfysiologer og leger ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. Det var som om vi hadde stukket hull på en ballong - “alle” begynte å snakke om mageplager.
La oss nå skru tiden frem til i dag
I dag er jeg i full jobb, jeg har mann, barn og en hektisk hverdag. Jeg skal ikke rosemale lavFODMAP som en kur og si at alt nå er fantastisk (For jeg sliter fortsatt med mine kroniske sykdommer), men maten er ikke lenger en utfordring. Å spise lavFODMAP gir forutsigbarhet - og det utgjør en stor forskjell i hverdagen og livet jeg lever. Jeg vet hva jeg kan og ikke kan spise, jeg vet hvordan maten påvirker meg og jeg kan legge opp livet mitt deretter.
Jeg har gått fra å la være å spise i frykt for smerter, til å kose meg med alt fra sunne og gode middager til herlige festkaker. I mine øyne handler nemlig ikke lavFODMAP-dietten om å begrense hva du spiser, men å se mulighetene i råvarene du faktisk kan spise. Klarer du samtidig å gi slipp på skammen og være åpen om dine mageplager - da åpner det seg en helt annen verden. Du er ikke alene!
Eksempler på hva du kan og ikke kan spise:
Holde deg unna:
- Hvete, rug og bygg
- Melkeprodukter
- Løk og hvitløk
- Eple
- Pære
- Vannmelon
- Asparges
- Erter, bønner og linser
- Kunstig søtningsstoffer som slutter på -ol, for eksempel sorbitol og mannitol
Spis gjerne:
- Glutenfritt mel, havre og hirse
- Laktosefrie melkeprodukter
- Det grønne på vårløken
- Banan
- Appelsin
- Honningmelon
- Agurk og tomat
- Potet, ris, quinoa
- Vanlig sukker
Thaigryte med nudler
4 porsjoner
Dette er en skikkelig høst- og vinterfavoritt, som varmer godt når det er kaldt ute. Jo lenger den står før servering, jo mer vil risnudlene trekke til seg væsken rundt. Denne retten laget jeg for Norsk cøliakiforenings medlemsblad da temaet var «alt i en gryte». Enkelt å lage og imponerende å servere både til familie og gjester.
Ingredienser:
ca. 1 dl finkuttet vårløk, kun det grønne
½ rød paprika
350 g kyllingbryst
1 ss nøytral olje
1½ ts sambal oelek
1 ts fersk revet ingefær
7 dl vann
2 blokker/kopper (glutenfri) kylling- eller grønnsakbuljong*
2 dl kokosmelk
1 pakke risnudler (250 g)
1 ts (glutenfri) soyasaus
1 ts brunt sukker 2 vårløk (kun det grønne)
1 bunt fersk koriander
1 bunt fersk basilikum
2 lime
Salt og pepper etter smak. * Jeg bruker Coops egne buljongtyper, da disse er lavFODMAP og uten løk/hvitløk.
Slik gjør du:
- Finkutt paprika og det grønne på vårløken og del kyllingbrystene i terninger.
- Varm oljen i en gryte og tilsett kyllingen. La den steke til den blir gyllen (rundt 2–3 minutter på hver side), og smak til med salt og pepper.
- Legg kyllingen i en skål og sett til side.
- Surr de oppkuttede grønnsakene i gryten mens du rører med jevne mellomrom.
- Tilsett sambal oelek og finrevet ingefær og la det surre i ca. 1 minutt.
- Tilsett vann og buljong sammen med kokosmelken og kyllingen.
- La det småkoke i ca. 10 minutter. Til slutt har du i risnudler og soyasaus. Smak til med brunt sukker.
Server nudelsuppen med finhakket vårløk, hakket koriander, fersk basilikum og presset limejuice!
