Luosa juoiggus Luossa vuodjá cázi botni miel dat gievrras guolli ja divrras guolli mii manná jos livccii cada eatnan deatnu De ohpit son manná gitta geahcái ja cáhpot nu sakka ja de saddá nu ahte ii eambbo bora ge sat ii headis ge Ja máhccá son fas vuolás gos lea boahtán ábi viidodagas gos leat ollu luosat Ja fas saddá seamma sealgat mo ovdal lei go áhpásis fas boahtá Go silddiid oazzu borrat de fas buoidu ja saddá seamma láhkai mo ovdal lei Luosa juoiggus - Joik om laksen Laksen, den sterke og kostbare fisk svømmer langs bunnen. Den ville fulgt Tanaelva gjennom jordkloden hvis løpet hadde gått der. På nytt går den helt til kildene, blir svart og slutter helt å spise Vender på nytt nedover dit den kom fra, til det vide havet, der det er mange laks. På nytt blir den like blank som den var før, når den kommer tilbake til sitt eget hav. Der får den sild å spise, blir feit igjen, og ser likedan ut som tidligere.