Vakker, stemningsfull roman om et viktig år i Edvard Munchs liv. I 1877 flyttet familien til Fossveien 7 på Grünerløkka. Dette året opplevde Edvard sin første forelskelse og en stor sorg. Boken gir også et levende bilde av tiden og miljøet i andre halvdel av 1800-tallet. Edvard Munch var 13 år da familien flyttet fra Olaf Ryes plass til Fossveien. Familien besto av fem barn. Faren var korpslege, moren var død og det var morens søster, tante Karen, som holdt familien sammen. Selv om det er Edvard som er hovedperson får vi også levende skildringer av søsteren Sophie, faren og tante Karen. De personene som betydde mest for Edvard på den tiden. Han avstandsforelsker seg i Sophies venninne, Emma Grenild. Og det er en betagende beskrivelse av denne forelskelsen, som er så sterk og som plutselig er borte, nesten uten at de har snakket sammen. Forelskelsens beruselse er ikke det eneste Edvard opplever dette året. Søsteren Sophie, den eldste av barna, blir syk og dør. Edvard bærer dette minnet i seg hele livet og mange av bildene hans har sykdom og død som tema. Spesielt kjent er ”Det syke barn” som Munch selv mener var et gjennombrudd i hans kunst, og som vakte stor forargelse da det kom. Selv om boken bygger på virkelige hendelser og personer er den skrevet som en roman, og den vil kunne nå alle, både ungdom og voksne, som husker hvordan et er å være 13 år og forelsket og engstelig og nysgjerrig samtidig som man er sky. Dette er en varm, levende skildring om en ung gutt som skulle bli vår fremste maler.