"Det var engang en kjerring som hadde en gutt og en geit. Gutten hette Espen, og geita kalte de Hårslå. Men det var ikke riktig venner og vel forlikte de to; for geita var ugrei og vrang, så som geiter er, og aldri ville hun hjem gå til rette kveldsvordstid. Så var det en dag Espen var ute og skulle ha henne hjem, og da han hadde gått en stund, så han Hårslå høyt, høyt oppe i en berghammer. "Kjære mi Hårslå, Hårslå! Du kan ikke lenger i hammaren stå, nå må du hjem gå; det er rette kveldsvordstid i dag, jeg er sulten, vil ha mat," sa han. "Nei," sa Hårslå, "ikke før jeg har pillet den tua og den tua og den tua og den tua!" "Ja, så klager jeg på deg til mor," sa gutten. "Du kan det, så eter jeg i fred," sa Hårslå. Så klaget Espen til mor si. "Gå til reven og be ham bite Hårslå," sa mor hans."