"Hva har jeg felles med en jøde? Jeg har ikke en gang noe felles med meg selv". Ingenting kan bedre uttrykke kjernen i Franz Kafka, en mann beskrevet av sine venner som en som lever bak en "glassvegg". Kafka skrev i den store jiddiske fortellertradisjonen, hvis typiske varemerke var bisarr fantasi kombinert med lystighet og selvfornedrelse. Fremmed for sine røtter, sin familie, sine omgivelser og først og fremst for sin egen kropp, skapte Kafka - gjennom å forvandle seg til kakerlakk, ape, hund, muldvarp eller sirkusartist som sulter seg til døde foran en beundrerskare - et unikt litterært språk å skule seg i.