Når man gjør dumme ting, så har man vanligvis flaks, og så går det bra likevel. Og hvis det går bra mange nok ganger, er det innmari lett å begynne å tro at det kommer til å gå bra hver gang. I det uendelige, altså. Hvor mange ganger har du spilt fotball uten leggbeskytter og regnet med at du skulle komme fra det uten en skade? Og hvor ofte har du sjanset på at sola ikke var så sterk at det var noen vits i å bruke solfaktor? Mick var blitt tolv år og fem måneder uten å falle av sykkelen en eneste gang. Så hvorfor skulle han bruke hjelm? Han nektet. Det er det eneste ved ham jeg har prøvd å glemme. Og tilgi ham for. Men jeg klarer ingen av delene. Dessverre ...