Den russiske revolusjon i 1917 gjorde dypt inntrykk på den unge Arne Paasche Aasen (1901-1978), oppvokst som han var i en politisk radikal familie. I likhet med kameraten Rudolf Nilsen skrev han harmdirrende tekster der han fordømte tidens klasseskiller og hyllet arbeidernes kamp.

Mens kameraten døde ung, fikk Paasche Aasen se et land med større sosial rettferdighet stige fram. Han fulgte arbeiderbevegelsen på veien til makten og ble framfor noen bevegelsens egen dikter. Hans «Vi bygger landet» ble et fast innslag på partimøter.

«Finkulturelle» idealer betydde lite for Paasche Aasen; det var vanlige folk han var opptatt av å nå. Med sine vers-petiter i Arbeiderbladet (under psevdonymet Dorian Red) og tekstene til sanger som «Blåveispiken» og «De nære ting» lyktes han til gagns. Selv levde han som en bohem, barnløs og fri.