Yes. Det er sant. King Midas er tilbake.

Ny musikk. Ny plate.

Oppfølgeren til Rosso fra 2013 – Blanco, i det hvite studioet i Henrich Gerners gate i Møllebyen, Moss.

Lo-key hi life og hvilken overraskelse!

Og i den anledning har vi fått journalist og forfatter Marius Lien til å intervjue Ando Woltmann om dette nye prosjektet, og i forlengelsen … om tidlige sommerferier i Moss, musikkhistorie, forbilder og inspirasjon, om byer, steder, arkitektur, musikk, festivaler, om å eldes, bevege seg videre og om «blanco»-følelsen, du vet …

Design: Espen Friberg.

Fra presentasjon på www.lysentter.com:

Det var en herlig sommerkveld i Oslo. Vi babla idéer, om musikk, om festival. Samtalen eskalerte og Ando «forsnakka» seg.

Det er en ny plate på gang…

Men la oss spole litt tilbake. King Midas universet. Denne gaven som «keeps on giving». Norges ukronede kunstpop-orkester numero uno. West End stiligste Tåsen Boys. I hjertet av Bryn, Berlin, verden, Oslo.

King Midas. Disse mytiske typene som rømte Norge mens musikerkretsene fortsatt oppførte seg som om utenfor-Norge bare var en fjern innbilning. Før dekadente hipstere igjen chartret Berlin og raidet hyller med krautrock. Før Ariel Pink het Ariel Pink, mens Mac DeMarco knapt hadde begynt å kjøre trehjulssykkel i babysenga hadde King Midas allerede rukket å bli veteraner, før de selv var blitt voksne. Et band som på begrensede midler, 8-spor og gjenbrukstapes, orgler og ekkomaskiner, LSD, KaDeWe og BVG-klippekort og Berliner Luft faktisk fortalte en vakker historie utenfra. Om deres eget Silver Apples, West Coast Pop Art Experimental Band, sin egen svenske prog og sinnsforvirrede barnemusikk. Og dette i en tid da lyder av denne vridde sort her på bjerget forårsaket vel så mye tvil som anerkjennelse. Alle disse lange hårene i suppa. (Les; et visst spor på fantastisk plate).

Før, da og nå. Klokka sa tidlig 2000-tall, det var Crystal Canyon (Euroboys-camp og landets mest spennende studio hang). Jeg hadde nærmest satt opp camp i stua til min læremester og professor Midas’ sjette hjul, Marius (Bodin Larsen, God bless his soul). Gjennom en søtlig eim av loddetinn og hva enn ellers inhalerbart, under det blodrøde måneskinn av studiomikserns lys, stiger han fram fra mystikken – Ando Woltmann. Skulle sannsynligvis bare kjapt innom Marius for en transaksjon, men jeg visste fra denne dag at dette var et skjellsettende møte for meg. Jeg presterer sannsynligvis å rable noe tull som hei, hallo og at min barndomsvenn Frode (senere IWAK) hadde covret «So Much Better» (med undertegnede som komp og bandets tidlige sjutommerstunts på Oslos egen skrangle- og psych pop familiehub Perfect Pop, se under). Skikkelig keitete. Og Ando husker det nok ikke. Men jeg var et barn. En usikker, men ekstatisk gutt fra bygda som knapt hadde skrapa yttersida av saken. Et Midas nylig tilbake fra Babylon med «Scandinavia» forholdsvis ferskt i bagasjen. Jeg hadde en feeling der og da, av noe jeg og mine sambygdinger skammelig seinere sku skjønne verdien av.

Midas ble imidlertid stuereine her hjemme. Og Ando, denne nattens ugle, en glam-mystikkens Jim Morrison med stemmeklang ikke ulik den gåtefulle Horten Market, på hesteryggen til T. Rex, et forførende komp anført av den stilige kaptein og medarkitekt herr Schimmel (som i pianomerket, med Per til fornavn, hvis egentlige etternavn i virkeligheten er Vigmostad) styrte skuta til nye bølgetopper. Sammen med fabelaktige strengespiller DJ Hansi, Earl Mc North (familiebånd med nevnte Euroboys) og etterhvert allestedsnærværende Louie (du får bare gjette hvem som skjuler seg bak her) utgjorde kvintetten et Norges flamboyante Roxy Music for de stadig voksende scener. Bandet skrev under for en major label, de begynte samarbeide med stjernefolk i bransjen. Soundet ble mer “overbevisende”, den dekadente disco-backbeaten enda tydeligere. Deres nå mer moderne, nå mer polert sound fikk legitimitet og fans i bredere rekker, helt ned i de lavere kaster! Øya vil ha dem, og større scener blir til flere hits. Og du verden. Vanvittig mye fint Midas også gjorde gjennom denne era: En saftig katalog full av fantastisk, eklektisk musikk.

Det jeg likevel ønsket å løfte fram fra en slags glemsel er denne drøyeste mystikkens Midas. Disse rare låtene, med hooks. Disse eksepsjonelt vakre overraskelser. Låtene som sjelden får lov til å åpne en vinyl side A, eller B. I beste fall en nr seks eller åtte på tracklista. Sangene mellom som disse “vanlige” fansene sjelden snakker så mye om.

King Midas har imidlertid aldri vært den repeterte lyden av i går. Disse folka har alltid sett framover. Likevel er det, etter sigende, nettopp tilbake til dette nye Midas vi skal, hvis mentalitet anno «Scandinavia» ser framover. Et house-musikkens Midas’ «Scandinavia»!

Se for deg den forlatte byste, dette sjelsforlatte dokkeskall av en person som svaier svakt i brisen av et døende nachspiel. Gjestene har dratt, de har svirret ut i den gryende morgenens mulm og mørke. Musikken er i ferd med å smuldre opp i akkompagnement til festens siste gjest, som fortsatt halvveis står og skjevt frimodig nynner den vakreste av sanger for seg selv.

Wir sind verrückt. Som i norsk henrykt.

For en fin natt det skal bli, i studio.

Sjekk ut katalogen til (vår felles kjære vuggesang) Perfect Pop Records! The Tables, Astroburger, Time Lodgers, Dog Age, Loch Ness Mouse etc etc

STORT PS & NB. Svært begrenset antall billetter (studio, lørdag natt). Du må ha festivalpass for å kunne reservere (egen link). Kun én pr pers. Første mann til mølla og disse legges ut lørdag, førstkommende kl.12:00.

SkamLyse Netter Lørdag 7. juni, tidspunkt TBA

Les mer: www.lysenetter.com