Da VG nylig kåret de siste 200 årenes viktigste nordmenn ble Christian Magnus Falsen kun slått av Henrik Ibsen. Enkelte mener kanskje han burde ha toppet listen. Uten Falsen ville Norgeshistorien sett helt annerledes ut. I året 1814 var han en av de mest toneangivende i den norske selvstendighetskampen. Han skrev det viktigste utkastet til grunnloven og var en drivende kraft på riksforsamlingen.

Men historien om Falsen stopper ikke der. Ti år senere ble han presset ut av sitt embete etter unison mistillit fra Stortinget. Hans motstandere angrep ham – de mente han hadde sviktet idealene fra 1814 om folkestyre og at han gikk i kong Karl Johans tjeneste. Da han døde 48 år gammel, var han marginalisert, syk og oversett.

Norske historikere har kjempet om Falsens minne fra hans død. Historiker Marthe

Hommerstads biografi om statsmannen gir en mer objektiv, men samtidig nyansert, fremstilling. Falsen gjennomlevde en av verdenshistoriens store brytningstider. Den gamle tid gikk mot slutten og nye muligheter åpnet seg. Hans liv er en historie om en stat som går i oppløsning og en ny som stiger frem. Dette var revolusjonenes tid – og Falsen stod i fremste rekke.