På syttitallet var Ulrike Meinhof en av de mest fryktete terroristene i Europa. Hun hadde vendt ryggen til en lysende karriere som sjefredaktør og et bekvemt liv i de etablerte kulturkretsene i Tyskland. I stedet deltok hun i den spektakulære befrielsen av Andreas Baader i 1970, som satt fengslet på grunn av et terroranslag i Frankfurt. Meinhof lot seg utdanne av palestinsk gerilja. Hun ranet banker og gjennomførte attentat. Som journalist hadde hun vakt oppsikt med skarpe politiske analyser, men gikk etter noen framgangsrike år over til den radikale vesttyske studentbevegelsen i Berlin. De påfølgende årene skapte hun dramatisk samtidshistorie.

Biografen Jutta Ditfurth legger fram nytt og oppsiktsvekkende materiale i denne boken – ikke minst om Meinhofs oppvekst i en familie hvis engasjement spente fra nazistisk kulturpolitikk til radikal fredsaktivisme. Selv ble Ulrike Meinhof en myte allerede mens hun levde. Avskydd og fryktet, men også beundret. Fremdeles framstår hun som en gåte. Fra studenthybelen til den fasjonable forstadsvillaen og derfra videre til Røde armé-fraksjonens gjemmesteder.

Gjennom mer enn seks års forskning har Ditfurth funnet hittil ukjente kilder om Ulrike Meinhof, og hun påviser nye sammenhenger i RAF-stifteren Ulrike Meinhofs livshistorie. I denne første store biografien speiles også Vest-Tysklands etterkrigshistorie: Den nazistiske arven, 68-opprøret og terrorismen.