Denne boken undersøker hva som skjer med vår forståelse av det ufødte barnet når abort først og fremst beskrives som et spørsmål om selvbestemmelse. Når slagordet min kropp – mitt valg blir styrende - blir fosteret usynlig.

Vi trenger å åpne et rom for kritisk refleksjon rundt provosert abort. Hvilke spørsmål har vi sluttet å stille omkring det ufødte barnet?

I vår samtid omtales spontanabort og provosert abort ofte i samme språkdrakt, til tross for at det ene er et tap utenfor kvinnens kontroll og det andre et bevisst inngrep. Denne boken handler utelukkende om provosert abort. Spontanabort er et tap ingen velger, provosert abort er et inngrep samfunnet tilbyr kvinner og som bevisst avslutter et menneskeliv før fødselen.