Rapport fra et tidligere gatebarn - en rystende virkelighet.

Rita Nilsen (61) ble misbrukt av en voksen mann før hun var 6 år, ti år gammel var hun på vei inn rusmisbruk. Fra hun var 12 til 14 var hun i prostitusjonsmiljøet i Stenersgata i Oslo sentrum. 14 år gammel flyttet hun til et telt på Ekebergsletta. Dette året ble hun registrert som et av de første gatebarna i Oslo. I sin nye bok «Ekko - i helvete finnes ingen solidaritet», forteller Rita Nilsen direkte og usminket om sitt liv. Men hun tar også et oppgjør med organisasjonene som arbeider blant rusmiddelavhengige og deres pårørende. Hun har mye på hjertet og legger ikke så mye som en trikkebillett imellom når hun forteller - levende, engasjert og sterkt. Hun vet hva hun skriver om; hun har selv vært der.

- Da jeg kom i puberteten, var jeg godt innrøyka og hadde drukket såpass mye at jeg ikke spydde lenger når det begynte å svinge litt i hue. Jeg følte bare ro og at jeg var hel. Da hadde jeg allerede levd som en vagabond i et par tre år rundt om i ulike miljøer over hele Oslo. Likevel ble jeg alltid bare en fremmed gjest, og jeg etablerte meg aldri som et fast gjengmedlem. Omsider gikk det bra med Rita. Hun kom seg ut, opp og frem. Etablerte en egen stiftelse, tok utdannelse og hjelper i dag andre som jobber med å komme seg ut av rusmiddelmisbruk og destruktivt levesett. Men etter 25 år som rusfri og hjelper, skjer det noe hun aldri i sin villeste fantasi ville trodd skulle skje. Noe som kunne sendt henne rett tilbake dit hun kom fra.

Hennes bok er et rystende dokument som ikke bør gå storsamfunnet forbi. Til det er det rett og slett for viktig.