Fader Arsenij ble født i Moskva i 1894. I 1911 fullførte han gymnasiet og begynte på det historisk-filologiske fakultet ved Moskvas keiserlige universitet. I 1916 ble han uteksaminert, men led av endokarditt i mer enn åtte måneder. I denne tiden skrev han sine første arbeider om kunst, særlig om gammel russisk kirkearkitektur.

Tidlig i 1917, etter en periode med åndelig søken, reiste han til Optina-klosteret, hvor han ble novise under staretsene Anatolij og Nektarij. Her mottok han monastisk tonsur og ble senere ordinert til hieromunk.

I 1919 vendte han, med staretsenes velsignelse, tilbake til Moskva og ble utnevnt til tredje prest i en av Moskvas kirker. Dette krevde en særskilt tillatelse fra den hellige patriark Tikhon, siden hieromunker vanligvis ikke tjente i sognekirker. I 1921 ble han annenprest, og senere samme år, etter at kirkens forstander ble arrestert, ble fader Arsenij selv kirkens forstander.

I løpet av åtte års tjeneste samlet han en betydelig åndelig flokk, for hvem han ble en elsket hyrde og skriftefar.

I desember 1927 ble han arrestert for første gang og forvist til Arkhangelsk-regionen i to år. Etter endt eksil tjente han i en kirke utenfor Moskva. I 1931 ble han arrestert igjen og forvist til Vologda-regionen i fem år. Han fikk ikke lov til å tjene offentlig, men utførte gudstjenester i hemmelighet i hjem.

I 1939 ble han arrestert for tredje gang og sendt til Sibir og senere til Ural. I mai 1940 ble han arrestert igjen og sendt til en streng arbeidsleir. I 1942 ble han overført til en leir med særlig strengt regime, hvor all kontakt med omverdenen ble forbudt.

Først våren 1958 ble han løslatt. Han bosatte seg i Rostov Velikij hos Nadezjda Petrovna.

Fader Arsenij døde i 1975 og ble gravlagt på kirkegården i Rostov. På hans grav ble det lagt en granittstein med inskripsjonen:

Fader Arsenij

1894-1975

Senere forsvant denne steinen, og gravens nåværende tilstand og beliggenhet er ukjent, ettersom alle som tok vare på den, nå er døde.