Det stred egentlig mot all sunn fornuft, men som språkmann og vår alles norsklærer presterte professor Finn-Erik Vinje å bli folkekjær.

I velmaktsdagene på 1980- og 90-tallet var han allestedsnærværende - nær sagt hele tiden i TV, radio, aviser og ukeblad. Det var Vinje journalistene ringte til når de hadde et språkspørsmål. Det samme kunne han oppleve når en festglad gjeng fra Stokmarknes en sen nattetime begynte å krangle om betydningen av et uttrykk.

Vinje har mye av æren for at folk er blitt så interessert i språkspørsmål her i landet. I dag sendes TV-programmer om språk i beste sendetid.

Men Vinje hadde også sine motstandere. Den profilerte NRK-journalisten Astrid Versto sa at Vinje var en større fare for nynorsken enn Riksmålsforbundet.

Riksmålsforbundets leder, skuespilleren Knut Wigert, kalte ham en kulturhater.

Som Vinje selv sa: Jeg har lagt meg ut med alle, bare ikke med alle på en gang.

Biografien om Finn-Erik Vinje er historien om en elsket og hatet språkmann, men er også en vandring gjennom etterkrigstidens språkhistorie. Hvordan kunne den ihuga samnorskforkjemperen ende opp hos den gamle erkefienden, som en slags assosiert riksmålsmann? Han som på 1950- og 60-tallet skrev kronikker på nynorsk, hvordan kunne han bli den fremste talsmann for å avskaffe sidemålsstilen?

Og hvorfor er han så irritert på NRK som tillater medarbeidere å bruke dialekt i nyhetssendinger? Dialektsvermeriet, kaller han det.

Dette er spørsmål som den meritterte biografen Per E. Hem forsøker å besvare i denne rikt illustrerte boka.