Gerd-Liv Vallas memoarer tar oss med på en reisefra en liten bygd i Nord-Norge på 1950-tallet til maktens ulike korridorer på og rundt Youngstorget. Det er en fortelling om hvordan etterkrigsgenerasjonen fikk nye muligheter og hvordan kvinnebevegelse, studentopprør og EU-kamp formet en hel generasjon. Jeg er ingen pusekatt, sier Gerd-Liv Valla. I over tredve år har hun brutt barrierer. I 1974 ble hun første kvinnelige lederfor Norsk Studentunion. Siden gikk veien via stillingen som statssekretær påstatsministerens kontor under Gro Harlem Brundtland, til justisminister under Thorbjørn Jagland, før hun som første kvinne ble valgt til LOs lederi 2001. Gi meg de brennende hjerter gir en enestående innsikt i hvordan politikk blir til i arbeiderbevegelsen. Valla tar oss med inn i de lukkede rom. Hun beskriver allianser og stridigheter rundt sentrale faglige og politiske spørsmål som sykelønn, likelønn og heltidsarbeid. Hennes fortelling om den lange valgkampen for det rød-grønneregjeringsprosjektet er et lærestykke i vellykket kampanjearbeid.

Gi meg de brennende hjerter er en historie om seire og nederlag, om å stå opp for det en tror på og aldri legge seg flat, om å være kvinne og leder i et tradisjonelt mannsdominert miljø i fagbevegelsen og om gledene og utfordringene ved å være mor med et spesielt omsorgsansvar. I sine memoarer viser Valla hva det er som driver henne og hvordan bondejenta fra Nordland endte opp ved Kongens bord – og siden ble kåret til landets mektigste.